Da «Og din mamma også» forandret alt
Filmen, med sin seksuelle åpenhet, endret livene til filmskaperne og stjernene. Tjue år senere føler de fortsatt effekten.
Meksikansk kino var akkurat på vei opp fra tiår med uklarhet da Alfonso Cuaróns Og din mor også , en reise for selvoppdagelse og studiet av et land i endring, ble utgitt der i 2001, og oppnådde øyeblikkelig landemerkestatus.
Filmen, bygget opp som en biltur fra Mexico City til en paradisisk strand i Oaxaca, dreier seg om en kjærlighetstrekant som involverer overklassetenåringen Tenoch (Diego Luna), hans ydmykere bestevenn, Julio (Gael García Bernal), og en spansk besøkende, Luisa (Maribel Verdú). Hun utfordrer guttenes begynnende forestillinger om manndom på bakgrunn av et samfunn som får sin første smak av demokrati etter syv tiår under styret av det institusjonelle revolusjonære partiet, kjent som P.R.I.
Filmen, som knuste billettrekorder i Mexico før debuten på filmfestivalen i Venezia i august, representerte en retur for regissøren, ikke bare til Mexico etter et opphold i Hollywood, men også til hans lidenskap for kino. Og den så fødselen til kinematografen Emmanuel Lubezkis naturalistiske filmgrammatikk. Men filmens større innvirkning ligger i den seksuelle åpenheten den skildret, noe som resulterer i den mest restriktive vurderingen fra den meksikanske regjeringen; dens stilltiende spørsmålstegn ved tradisjonell maskulinitet i en kultur hvor machismo er inngrodd; og dens skarpe behandling av klassespørsmål i en nasjon med smertefulle ulikheter.
Jeg snakket med de fjerntliggende stjernene og filmskaperne, inkludert Carlos Cuarón, regissørens bror, som var medforfatter av det Oscar-nominerte manuset, om deres minner fra å lage filmen, endringene den førte til karrieren deres og mottakelsen i Mexico kl. tiden, da det kjødelige møtet mellom de to guttene var kontroversielt. Dette er redigerte utdrag fra disse samtalene.
Hvor var du i karrieren din da Y Tu Mamá También skjedde? Var det et vendepunkt?
ALFONSO CUARON: På det tidspunktet hadde jeg latt industrien forføre meg, og det var der forvirringen min startet fordi jeg glemte kino. Det er en myte at industrien korrumperer deg, du korrumperer deg selv. Lage min første film i Hollywood, En liten prinsesse [1995], var fantastisk, men så laget jeg en annen film, Store forventninger [1998], som jeg aldri forsto. Jeg begynte å se mange filmer jeg hadde elsket. Det var da jeg ringte broren min og sa: La oss skrive en film.
BildeKreditt...IFC-filmer
CARLOS CUARÓN: Og din mor også var en konseptuell idé som Alfonso og jeg hadde før hans første film, Bare med partneren din . Filmen er inspirert av de turene vi tar i ungdomsårene. Det verken min bror eller jeg gjorde var å gjøre det med en vakker spansk kvinne. [Ler] Vi jobbet med det i omtrent 10 år mens vi var fra hverandre. Men så falt et veldig fint prosjekt Alfonso hadde i USA fra hverandre, og her i Mexico falt det som skulle bli min debutfilm også fra hverandre. Alfonso bodde i New York og han ringte meg. Hva om vi lager 'Y Tu Mamá También'? Jeg fløy til New York ved å bruke hans hyppige flygemil, og vi begynte å jobbe. [ler]
DIEGO LUNA: Dette var første gang jeg skjønte at [jeg] kunne ha en rekkevidde som jeg ikke trodde var mulig. Jeg vokste for det meste opp med teater i Mexico og tenker mest i sammenheng med samfunnet mitt der. Men Y Tu Mamá var som en oppvåkning for meg. Det som slo meg hardest var avstanden som utviklet seg mellom familie og venner og jeg etter denne filmen. Jeg begynte å jobbe i andre land, for å tilbringe lange perioder hjemmefra til det punktet at jeg spurte hvor hjemmet mitt egentlig var. Det kan være spennende, men det var også irriterende fordi du føler deg fortapt, som om du ikke hører hjemme noe sted.
GAEL GARCIA BERNAL: Da jeg laget Amores Perros [hans første film, i 2000] oppdaget jeg dette universet uten å vite noe om det gale med filmskaping. Med Y Tu Mamá También var Alfonso i et øyeblikk i livet hans hvor han var veldig åpen for å inkludere oss skuespillere gjennom hele prosessen i over et år. Vi lærte det grunnleggende om kino! Det jeg har tatt med meg inn i hver film jeg lager er at som et viktig krav bør det være en følelse av brorskap som den vi hadde da.
MARIBEL VERDÚ: Jeg har jobbet siden jeg var 13, så jeg ville ha fortsatt å jobbe i Latin-Amerika og i landet mitt uansett, men takket være Y Tu Mamá También ble jeg kjent i utlandet. Det var ikke bare det at jeg fikk internasjonal anerkjennelse for hvilken som helst film, men denne prestisjetunge og betydningsfulle filmen. Jeg ble kjent med Mexico takket være [Alfonso] og laget etter hvert andre filmer med meksikanske regissører.
Hva tror du er noen av grunnene til at Y Tu Mamá También ble en suksess?
ALFONSO CUARON: En del er åpenbar. Å sette tenåringer i situasjoner som inkluderer sex vil alltid være attraktivt for et bestemt publikum. Men jeg håper Y Tu Mamá También overgikk det, for vi satte oss for å ikke være American Pie. Vi ønsket at sexscenene skulle få et poeng om disse karakterene og om de sosiale elementene vi lekte med, som klasse og maskulinitetsoppfatningene som disse karakterene har.
CARLOS CUARÓN: Det portrettet av ungdomstiden med dens feil og dyder, fortelleren som ikke forteller, men kontekstualiserer ting og hjalp oss med å unngå forklarende scener, den enorme kjemien mellom Diego og Gael og kontrapunktet som Maribel ga var noen av de mange faktorene. Ingen av oss som lagde den trodde den ville få en slik suksess. Da vi skrev manuset, visste vi ikke hvem som ville våge å lage det.
MÅNE: Dette er selvfølgelig en flott film, men ikke alle gode filmer kommer i riktig øyeblikk. Y Tu Mamá También hadde slik flaks. Den fant et publikum som trengte en reise som den filmen foreslår. Filmen snakker om grunnleggende forhold, og det er veldig lett å reflektere deg selv i den. Det er også en film som skildrer et Mexico som så ut til å være skjult før. Måten den skildrer den økonomiske ulikheten og klassekonflikten var veldig smertefull for noen å se den gang. Jeg husker at mange mennesker klaget: Hvorfor fremstiller du Mexico på denne måten? Men samtidig skildret det skjønnheten som landet har å by på.
BildeKreditt...Gabriel Bouys / Agence France-Presse - Getty Images
GARCÍA BERNAL: Det forårsaket et skisma i det meksikanske publikummet. Mange mennesker koblet seg positivt til filmen, men den gjorde perle-clutchers sinte. [Ler] Noen publikum projiserte et visst ubehag med den seksuelle åpenheten eller med det faktum at filmen berørte homofile temaer på en tvetydig måte. Alt dette skapte en dialog. Utenfor Mexico var det ønsket om å leve som denne filmen innpoder deg. Når du kommer ut av teatret, vil du dra til stranden og dra på et vanvittig eventyr.
VERDÚ: Jeg tror det er autentisitet. Det er en film som føles som en dokumentar. Det ser ut som noe improvisert, men det er så mye arbeid bak det. Det [var] øvelser for å ha det hele veldig stramt, men for å få det til å virke som om alt bare skjedde foran oss. Det er så magisk, og publikum følte det også.
Vi har for tiden et oppgjør med maskulinitet. Den gang tenkte du på hva forholdet mellom disse to unge mennene sa om emnet?
ALFONSO CUARON: Jeg snakket mye om dette med Guillermo del Toro, med Carlos og Chivo [Emmanuel Lubezki]. Det ville være pretensiøst å si at diskusjonene handlet om maskulinitet, fordi de samtalene skjer mer nå, men uten å bruke det språket prøvde vi å utforske det. På et tidspunkt blir det mer tydelig. Det er et øyeblikk hvor Luisa forteller dem: Det eneste du vil er å ha sex med hverandre.
CARLOS CUARÓN: Jeg husker tydelig at på premieren i Mexico City bannet og plystret folk når Diego og Gael kysset. Under den premieren sa en homofil venn, en teater- og filmregissør: Takk for at du tydelig viser bildet av den meksikanske machoen for første gang. Jeg spurte ham hva det bildet var, og han sa: Julio og Tenoch kysset.
MÅNE: Vi sa alltid at vi laget en kjærlighetshistorie mellom de to mennene. I debattene om slutten ville folk at vi skulle merke hva det betydde. Filmen foreslår ting, men overlater den avgjørelsen til publikum. Det er det gode filmer gjør. De lager spørsmål. De gir ikke svar.
GARCÍA BERNAL: 2000-tallet var et vannskille. Ungdommen på den tiden, inkludert meg selv, begynte å ha en helt annen visjon om sex og skillelinjene mellom kjønn begynte å forsvinne, gitt at maskulinitet var og er i en enorm krise. Jeg er overbevist om at denne filmen ikke kunne vært laget i USA. I Mexico har vi større ytringsfrihet på kino fordi vi kan sette ting sammen mer uavhengig.
VERDÚ : På den fronten var filmen forut for sin tid. Det viser ting som ingen gjorde den gang. Ingen turte.
BildeKreditt...IFC-filmer
I sluttscenen forteller fortelleren oss at Tenoch og Julio aldri så hverandre igjen. Stoler du på fortelleren, eller tror du de koblet sammen igjen?
MÅNE: Jeg tror ikke på fortelleren. Jeg tror de møttes igjen på en eller annen måte. Det er vanskelig å tenke at de ikke gjorde det. Nysgjerrigheten førte dem sannsynligvis sammen igjen. Det er det jeg vil tro, for i livet er ingenting definitivt.
ALFONSO CUARON: Jeg har stilt spørsmål ved det. På et tidspunkt snakket Carlos og jeg om muligheten for å lage en film om [dem], men nå i førtiårene. Jeg synes dessverre det blir for trist. Jeg har et litt pessimistisk syn på livet. Tenoch fulgte sannsynligvis i farens fotspor, ikke som politiker, men som bankmann. Og jeg tror ikke Julio hadde et godt forhold til kvinner. Men de har begge en vakker ånd, og det er en mulighet for at de kobles sammen igjen, og det som forener dem er tingene som mangler i livene deres. Kanskje det å snakke om fortiden fungerer som en katalysator for den andre delen av livet deres. Det er en fin måte å se det på. Kanskje Diego har rett.
CARLOS CUARÓN: Hvis fortelleren sier det, så de aldri hverandre igjen. Hvis de [gjorde] det var sannsynligvis ved et uhell. Jeg tror virkelig at livet skilte dem. Jeg tror aldri de har sett hverandre igjen, ikke fordi de hatet hverandre, men fordi de elsket hverandre for mye.
GARCÍA BERNAL: Jeg er sikker på at de møttes igjen, men fortelleren sier hva foreldrene deres vil si. Nå som vi er over 40, bør vi nok gjøre en gjenforening mellom Julio og Tenoch.
VERDÚ: De så hverandre aldri igjen. Jeg er overbevist. Forholdet deres var ikke ekte. Du ser det for eksempel når den ene går inn i den andres hjem og han løfter toalettsetet med foten for ikke å røre det. De kom fra forskjellige bakgrunner. De dro på tur med den spanske kvinnen, og de likte det som en del av den seksuelle oppvåkningen. Hun forente dem for det øyeblikket, så forsvant hun, og de forsvant fra hverandres liv. Og det er det.
