En manusforfatter skyter sine egne uproduserte manus, med en pistol

INGLEWOOD, California, 2. september - I det svake lyset fra en skytebane laster en figur kledd i svarte baggy bukser og en svart T-skjorte forsiktig en .45-kaliber pistol. Han justerer brillene, planter føttene og sikter rett frem.

Pow! Pow! Pow! Pow! Pow! Fem øredøvende sprekker ringer gjennom hulen, og en mengde papir -- som bittesmå hvite fjær -- svever til gulvet.

«Det er «Ivory Joe», sier manusforfatteren Tom Benedek, som nettopp har pumpet kuler inn i et av sine 22 uproduserte manus. «Det er en omskrivning av en tilpasning jeg gjorde etter «Free Willy» for Lauren Shuler Donner,» legger han til, med henvisning til en kjent produsent. 'Et romantisk komedie-drama.'

Mang en Hollywood-manusforfatter har beklaget den brutale darwinismen i filmbransjen, har følt den kjedelige smerten av for mange sider og for mange år med foreldreløst arbeid, uprodusert og ukjent. Få har imidlertid funnet veien til katarsis og kreativitet oppdaget av Mr. Benedek.

Etter over 20 år med en middels karriere som Hollywood-manusforfatter, går Mr. Benedek, 56 – broren til Peter Benedek, en partner i United Talent Agency – en ny vei innen kunstfeltet ved å bruke råstoff av hans tidligere feil for et lerret. Etter å ha skutt 'Ivory Joe'-manuset, som han skrev i 1992, vil Mr. Benedek gjøre det til en bronseskulptur, eller ta bilder med et spesielt kamera for slående jumbotrykk. Han vil vise disse og andre stykker denne måneden i en utstilling i Frank Pictures-galleriet i Santa Monica med tittelen 'Shot by the Writer -- Works on Paper: 1982-2004.'

I en tid med selvrefererende underholdning som 'Entourage' og 'Fat Actress', virker det hele på en eller annen måte passende. Med sin stokkende gangart, hangdog-luft og mørkkantede briller, kan Mr. Benedek være det moderne svaret på Michael Douglas-karakteren i årvåkendramaet 'Falling Down' fra 1993. I den filmen var Mr. Douglas en ellers fredelig Everyman som, etter å ha blitt sparket fra sin hvitsnippjobb og lidd av andre indignities, tar kontroll over livet sitt ved å skyte seg vei over Los Angeles.

I Hollywood-hierarkiet er manusforfatteren Everyman, et undervurdert tannhjul – om enn et godt betalt en – i den svirrende underholdningsmaskinen. Mr. Benedeks grep om å ta kontroll over sitt eget arbeid høres ut som en mørk fantasi for mange av filmverdenens blekkfargede stakkarer.

Men han foretrekker å kalle det nedleggelse fremfor katarsis. «Noen ganger er det gøy,» sa han, mens den harde lukten av krutt fortsatt hang igjen. «Noen ganger er det trist. Når jeg ser på utgangssårene, og papiret og ordene eksploderte av kulene mens jeg fotograferer dem, føles det som om jeg tar ordene tilbake.'

Mr. Benedek sa at prosjektet startet da han innså at han hadde gått tom for lagringsplass i garasjen hans, som var fylt med 20 år med manusprosjekter, både produserte og uopprettede. Blant de som ble filmer var 'Cocoon', 'Free Willy' (som han ikke fikk kreditt for) og 'The Adventures of Pinocchio.'

Men det var nesten to dusin andre fullførte manus som aldri fikk grønt lys: En tilpasning for Sydney Pollack om mental helse. Et drama om den israelske spionen Elie Cohen for Martin Scorsese. En komedie om et sovjetisk kollektiv for produsenten Ray Stark. Det var bunker med esker fylt med utkast og notater, filmer 'som forblir på papiret og ingen andre steder,' husket Mr. Benedek.

Før han kastet ut noe av dette papirarbeidet, sa han, følte han at han trengte å 'minnes' arbeidet. 'Mentalt var jeg like belastet som garasjen min.'

Til å begynne med vurderte han å kutte manusene i små terninger med en bordsag og filme prosessen. Så fikk han en visjon av et av manusene hans, spekket med kuler, bronsert.

På en eller annen måte festet det bildet seg. Han hyret inn en skytetrener og prosjektet vokste til en seriøs satsing, steg for steg. «Det begynte som «jeg skal bare gjøre en for meg selv». Jeg ville gjort det og fått det bronsert som en babysko, sa han.

Men det viste seg å være komplisert å lage en bronseskulptur av papir, og hver annen eller tredje uke ville Mr. Benedek utforske et nytt skritt for å få det til å fungere. Han sporet opp et støperi som kunne utføre en eldgammel prosess, og til slutt brukte han en voksform og en gummilignende støpeform som forspill til å helle bronsen. Og han fant ut at gjenstandene han skapte -- de shot-up-manusene -- var visuelt intrikate og ofte ganske vakre. En lokal gallerist foreslo at han skulle fotografere dem.

«Det bare snøballt,» forklarte Mr. Benedek.

Den kunstneriske opplevelsen knyttet til en lenge oversett interesse for fotografi. Født og oppvokst i Great Neck, N.Y., studerte Mr. Benedek kunstfotografering som en undergraduate ved University of Massachusetts, Amherst. Han gikk inn i filmbransjen fordi han ønsket å bli kinematograf. Men hans første pause i bransjen, på 1970-tallet, kom fra å skrive et manus, så han tok den veien i stedet.

Det har vist seg å være en vei for bare periodisk tilfredsstillelse. Men fotografiene og skulpturene -- de har vist seg å være spennende og dypt tilfredsstillende. Utskriftene i plakatstørrelse er eksotiske virvler av revet papir og tilfeldige ord som 'kjærlighet' og 'tid'. De 30 pund store bronseskulpturene, pockmarked med hull, har titlene etset med gullbokstaver: 'Viagra Falls', en komedie skrevet for produksjonsselskapet Working Title i 2001; 'Spells', en omskrivning fra 1986 av en skrekkfilm.

Etter ytterligere to runder ruller Mr. Benedek inn manuset, nå rynket og hoven av kraften fra kulene. Han snur den for å skyte den andre siden. «Jeg føler at jeg lager noe nytt fra noe gammelt,» sier han og fyller på klippet.

Men er han fortsatt manusforfatter? Mr. Benedek nøler før han svarer, som om han veier hvordan potensielle arbeidsgivere vil oppfatte svaret hans. Til slutt svarer han dystert: «Ja. Jeg ble akkurat oppringt for å gå på et møte.'