Løslatt fra fengsel, men egentlig aldri fri

I 'The Woodsman', Nicole Kassells magre, urovekkende første film, spiller Kevin Bacon Walter, som nettopp har blitt løslatt fra fengselet etter å ha sonet 12 år for å ha misbrukt unge jenter. Dette emnet, og det moralske puslespillet til Walters karakter, utgjør en enorm utfordring for Mr. Bacon, for regissøren (som samarbeidet om manuset med Steven Fechter) og fremfor alt for publikum. Hvor mye sympati kan vi vise til en mann som har gjort de tingene Walter har, og som kanskje fortsatt er i stand til å gjøre dem?

Til sin ære prøver ikke 'The Woodsman' å tvinge for mye medfølelse på oss, eller å fremme noen bønn på Walters vegne bortsett fra anerkjennelsen av hans menneskelighet. For noen seere – som for noen av Walters medarbeidere og familiemedlemmer – kan dette være for mye å forlange. Men filmen, verken unnskylder eller utnytter ham, ser på ham med forsiktig, ambivalent nysgjerrighet, og plasserer ham i sentrum av et beskjedent, frynsete drama som føles både undervurdert og sjenerøst.

Med ett iøynefallende unntak – en dårlig dømt scene som bruker en falsk sportsvoice-by-play-voiceover for å fortelle bortføringen av en ung gutt – regisserer fru Kassell filmen i en upretensiøs, nedkledd stil, og unngår visuelle bilder. eller narrativt rot som ville trekke oppmerksomheten bort fra skuespillerne. Historien tester ytterkanten av plausibilitet i enkelte deler, og atmosfæren av streng urban grusomhet kan bli unødig undertrykkende, men kvaliteten på forestillingene gjør disse innvendingene til uenighet. Du tror kanskje ikke alle aspekter av historien, men det er vanskelig å tvile på Mr. Bacon, som allerede har fått mye ros for sin tapperhet i å påta seg en så usmakelig rolle. Selve applausen kan gjøre spørsmålet om motet hans noe uklart. Det som er mer bemerkelsesverdig er at han har funnet en måte, uten den minste antydning til forfengelighet eller prangende, å formidle det indre livet til en mann som er nesten helt nedstengt.

Walters affektløse, nesten ordløse måte er hans måte ikke bare å forsvare seg mot verdens fiendtlighet på, men også å beskytte verden mot ham. På den ene siden ønsker publikum – sammen med Walters terapeut og hans få gode ønsker – at han skal åpne seg og reintegrere seg i den sosiale verdenen han har blitt forvist fra. På den annen side kan hans undertrykkelse av følelsen være hans eneste middel til å hindre farlige gamle impulser fra å dukke opp igjen. Mens filmens handling er formet av noen praktiske eksterne hendelser, kommer dens virkelige spenning fra spørsmålet om hvor langt inn i samfunnet Walter kan gå før trangen til å misbruke barn blir umulig å kontrollere.

Oppløsningen bildet gir er kanskje mer håpefull enn troverdig, men filmskaperne gjør likevel et ærlig forsøk på å unngå enten nøysom sensasjon eller falsk forløsning. Walter, en dyktig snekker, tar jobb på et trelastverksted, hvor han møter Vickie (Kyra Sedgwick), en tøff kvinne som ser sliten ut som blir hans kjæreste og som holder med ham selv etter at hun har lært det verste. Walters eneste andre venn er svogeren hans (Benjamin Bratt), som kommer innom for en øl fra tid til annen av en følelse av familielojalitet.

Mindre velvillig oppmerksomhet kommer fra tømmergårdens resepsjonist, Mary-Kay (Eve), som av kompliserte årsaker prøver å drive Walter ut av jobben, og fra en politisersjant (Mos Def), som skygger for Walter som en lavmælt, myktalende inspektør Javert.

Selv om Vickie kanskje er filmens minst overbevisende karakter, gir Ms. Sedgwick (som er gift med Mr. Bacon) en tone av ømhet uten hvilken 'The Woodsman' ville vært straffbart dyster. Mos Def, med sin hviskende stemme og smale, våkne øyne, viser seg nok en gang som en lur, smart karakterskuespiller. Jeg håper vi ikke trenger å vente for mye lenger for å se ham i en hovedrolle på storskjerm. I mellomtiden har vi imidlertid Mr. Bacons komplekse, foruroligende opptreden, en påminnelse om kraften til skjermskuespill for å lyse opp selv den mørkeste av sjeler, og for å bringe oss nærmere mennesker vi ellers ville gjort alt for å unngå.

'The Woodsman' er rangert R (Under 17 krever ledsagende forelder eller voksen verge). I tillegg til sitt opprivende tema om seksuelle overgrep mot barn, har den flere scener med voksen seksualitet.

'The Woodsman'

Regissert av Nicole Kassell; skrevet av Steven Fechter og Ms. Kassell, basert på stykket av Mr. Fechter; direktør for fotografi, Xavier Pérez Grobet; redigert av Lisa Fruchtman og Brian A. Kates; musikk av Nathan Larson; produksjonsdesigner, Stephen Beatrice; produsert av Lee Daniels; utgitt av Newmarket Films. Spilletid: 87 minutter. Denne filmen er rangert som R.

MED: Kevin Bacon (Walter), Kyra Sedgwick (Vickie), Mos Def (Sgt. Lucas), Benjamin Bratt (Carlos), David Alan Grier (Bob) og Eve (Mary-Kay).