Gamle hat vil bare ikke forbli begravet

Etterspill

I regi avWladyslaw Pasikowski

Drama, Fantasy, Thriller

Ikke rangert

1t 47m

Virulent etnisk hat dør ikke; den ligger i dvale til den plutselig blir våknet, og da kan den blusse opp i en fortærende skogbrann. Det er det stygge budskapet til den polske filmskaperen Wladyslaw Pasikowskis uhyggelige Etterspill, som leverer sin Holocaust-relaterte historie med klunkende kraft fra et sløvt instrument som slenges inn i hodeskallen.

Dette spesielle hatet er antisemittisme drevet av den kollektive skyldfølelsen til en polsk bondelandsby hvis ikke-jødiske innbyggere reiste seg for å myrde og stjele eiendommen til jødene. Selv om byen ikke er identifisert, ble historien inspirert av massakren i juli 1941 i Jedwabne, nordøst i Polen. Nazistene godkjente slaktingen, der jøder ble drevet inn i et hus som ble brent ned til grunnen. Gjerningsmennene tilskrev forsvinningene til nazistenes deportasjon og opprettholdt en taushetskodeks.

Etterspill har den allegoriske følelsen av en gammeltestamentlig fabel om broderlig strid, men det er egentlig ikke temaet. Kalina-brødrene, Franek (Ireneusz Czop) og Jozek (Maciej Stuhr), gjenforenes etter en 20 år lang fremmedgjøring når Franek, som har bodd og jobbet i Chicago, vender tilbake til landsbyen, hvor Jozek ble igjen for å stelle familiegården.

Jozek er sint på Franek for at han ikke deltok i begravelsen til foreldrene deres. Bare uker før Franeks ankomst, forlot Jozeks kone og barn ham for å bo i USA. Paradoksalt nok er begge brødrene vokalt antisemittiske, men fordi Jozek har avslørt byens stygge hemmeligheter, blir de behandlet som pariaer.

Av årsaker som ikke blir klart før på slutten av filmen, har Jozek vandalisert en vei ved å grave opp jødiske gravsteiner som nazistene brukte til et veibed og flyttet dem til åkeren utenfor våningshuset hans, hvor han har plantet det som utgjør en ad hoc kirkegård. Når Jozek blir spurt om hvorfor han er oppslukt av prosjektet, er alt han sier: De var mennesker.

Jozek blir trakassert og banket opp, og Franek blir skygget og behandlet med mistenksomhet. En stein blir kastet gjennom et vindu på våningshuset og antisemittisk graffiti malt på veggene. Jozeks hund blir halshugget. En natt blir åkeren hans satt i brann, og ingen vil hjelpe til med å slukke brannen. Mens Jozek fortsetter utgravningene sine, spiller Franek detektiv og graver i gamle eiendomsregistre og gjør en grufull oppdagelse.

I den første timen minner filmens visjon om et fiendtlig samfunn som snur seg mot en mistenkt forræder Thomas Vinterbergs Jakten, der en dansk landsby utstøter og forfølger en lærer som er feilaktig mistenkt for pedofili. Den filmen fremstilte irrasjonell frykt og hat som en smittsom sykdom som kan føre til en epidemi av hysteri.

Etterspillet er mørkere og sintere og drevet av en holdning med bibelsk dømmekraft. Hatet til landsbyboerne, som filmen fremstiller som brutale bønder i en skrekkthriller, føles innebygd i dem. Med sine truende skjul, grynt av forakt og antisemittiske utsagn er de monstre. Å låse opp fortiden er beslektet med å åpne en krypt og frigjøre de vandøde. Byen er en ekte landsby for de fordømte.