Det er en død scene, men det er en god ting
'Tim Burton's Corpse Bride' er en nekrofilisk underholdning for hele familien, og markerer regissørens siste satsing på stop-motion-animasjonens verden, etter 'Tim Burtons The Nightmare Before Christmas' og 'James and the Giant Peach'. Som i «Nightmare» går skumle og skumle ting om natten, denne gangen i tjenesten til en lett krenket romanse om en melankolsk gutt, jenta han håper å gifte seg med og det livlige kadaveret som ved et uhell kommer mellom dem.
Regissert av Mr. Burton og Mike Johnson, og skrevet av John August, Caroline Thompson og Pamela Pettler, henger historien på en engstelig ungkar med fyrstikkben og en blek hud, Victor (med stemme av Johnny Depp), hvis oppover mobile foreldre arrangerer hans ekteskap med Victoria (Emily Watson), den pensjonerende datteren til en fattig herre. Når bryllupsprøven går kablooey, trekker Victor seg tilbake i skogen, hvorpå han blir det motvillige objektet for begjæret til Corpse Bride, en blåtonet skjønnhet med gjennomgnagde lemmer og en mirakuløst bevart barm (Helena Bonham Carter, regissøren er svært i live samboer). Sammen drar det uhyggelige paret ned til skyggenes land, og får Victor til å bytte verden til de knapt levende med landet til de overstrømmende døde.
For Victor og for hans to regissører viser underverdenen seg snart som et mer gjestfritt sted enn verden over, og langt mer underholdende. Ovenfor stokker de levende omtrent like søvnig som zombier midt i en regnbue av grått, mens nede er veggene sprutet med absintgrønt, og skjelettene rister, rasler og ruller. Sprengende med ugagn og et slags liv (tenk på de flirende hodeskallene til den meksikanske artisten José Guadalupe Posada), danser disse skjelettene seg i stykker for et bravurmusikalsk nummer som bare er skjemmet av komponisten Danny Elfmans insistering på å resirkulere den samme noterekken igjen og en gang til. Tonene gjenlyder mer behagelig når en samling edderkopper reparerer Victors drakt, spesielt fordi de triller en Gilbert og Sullivan-pastisj mens de syr.
Det hele ender selvfølgelig lykkelig alle sine dager, men ikke før Mr. Burton og kompani har samlet de døde med de vandøde, og gitt et spark i buksene til en pastor med klem i ansiktet som er enda mer skrumpet enn bruden selv. Den antikleriske biten gir historien et pikant preg, mens gjenforeningen mellom likene og de tilsynelatende levende øker antallet zombier som i det siste har gått amok i filmene. Kinoens gjenopplivede fiksering med de levende døde antyder at vi er i grepet av en umulig lengsel, eller kanskje er det bare enda en filmsyklus som går sin gang. Uansett er det noe oppmuntrende med Mr. Burtons kjærlighet til bein og råte her, om ikke annet fordi det antyder, til tross for noen nylige bevis, at han ennå ikke er klar til å forlate sitt eget mørke rike.
'Tim Burton's Corpse Bride' er rangert som PG (foreldreveiledning foreslått). Små småbarn kan bli skremt av filmens skare av skapninger.
Tim Burtons Corpse Bride åpner i dag i New York, Los Angeles og Toronto.
Regissert av Mike Johnson og Tim Burton; skrevet av John August, Caroline Thompson og Pamela Pettler; direktør for fotografering, Pete Kozachik; redigert av Jonathan Lucas og Chris Lebenzon; musikk av Danny Elfman; produksjonsdesigner, Alex McDowell; produsert av Mr. Burton og Allison Abbate; utøvende produsenter, Jeffrey Auerbach og Joe Ranft; utgitt av Warner Brothers Pictures. Spilletid: 76 minutter. Denne filmen er vurdert til PG.
MED STEMMEN TIL: Johnny Depp (Victor Van Dort), Helena Bonham Carter (Corpse Bride), Emily Watson (Victoria), Albert Finney (Finis Everglot), Joanna Lumley (Maudeline), Tracey Ullman (Nell Van Dort) og Paul Whitehouse (William).
