Historie gjennom øynene til et skremt barn
Retting vedlagt
Barn ser mer enn de forstår, og forstår mer enn de vet. Deres intense, begrensede måte å oppfatte verden på, noen ganger sentimentelt gjengitt som moralsk uskyld, er en av grunnene til at de ofte plasseres i sentrum av filmer om krig, revolusjon og andre former for sosiale omveltninger og politiske katastrofer. Gonzalo (Matías Quer), den 11 år gamle gutten i sentrum av Andrés Woods 'Machuca', beveger seg forsiktig mot ungdomsårene, opptatt av den små brutaliteten i skolegården og den uuttalte elendigheten til husstanden hans i den øvre middelklassen i Santiago.
Men fordi hans voksende alder finner sted i Chile i 1973, er hans vanlige vanskeligheter, gleder og overgangsritualer belastet med overdreven spenning. Publikum, som er klar over fra starten av at militærkuppet mot Salvador Allendes regjering lurer i horisonten, føler sin sympati for dette barnet – og deres mer generelle nostalgi etter barndommen – skygget av angst og redsel.
For det meste begrenser Mr. Wood, som baserte filmen på hendelser fra sitt eget tidlige liv, historien til Gonzalos perspektiv. Antydninger om Chiles ustabile politiske situasjon dukker opp nesten tilfeldig, via TV-apparatet, graffiti på gaten og overhørte voksne samtaler. Men det er ingen tvil om at Gonzalos private verden, som hans land, er i en tilstand av gjæring. En myk, passiv gutt, han blir tvunget til å følge moren sin (Aline Küppenheim) på besøk hos kjæresten hennes, en eldre, velstående sensualist som kjøper guttens medvirkning til kjekke innbundne utgaver av Lone Ranger-tegneserier. Hjemme må Gonzalo forholde seg til sin viljesvake far og søsterens utålmodige kjæreste. På den private engelskspråklige gutteskolen Gonzalo går på, har rektor (Ernesto Malbran), en prest i flukt med Allende-regjeringens eksperimentelle, egalitære ånd, gitt stipend til noen få gutter fra slummen i nærheten.
En av dem, Pedro Machuca (Ariel Mateluna), blir Gonzalos venn, og introduserer ham for en annen side av livet i Santiago. Pedro introduserer også Gonzalo for Silvana (Manuela Martelli), en tøff, uredd shantytown-jente som blir deres hyppige følgesvenn, og kjernen i en søt romantisk trekant som får deler av 'Machuca' til å ligne en ungdoms 'Jules and Jim'. De tre vennene hjelper Silvanas far med å utnytte den politiske situasjonen ved å selge flagg på konkurrerende demonstrasjoner, og spille kyssespill på bredden av en gjørmete bekk.
'Machuca', som åpner i dag på Film Forum og som er Chiles bidrag til årets Oscar-utdeling, er både søt og stringent, tilpasset barndommens underverk så vel som dens grusomhet og terror. Mr. Wood lar historien utfolde seg i et rolig, nesten svimlende tempo, som matcher bevisstheten til hans unge hovedperson. Det er øyeblikk som føles tvunget og skjematisk - spesielt de som insisterer på å avsløre Gonzalos skole som et mikrokosmos av et samfunn splittet av klasse og ideologi.
Den største prestasjonen til filmen ligger i å vise både svakheten og utholdenheten til disse divisjonene. Vennskapet mellom Gonzalo og Pedro viser hvor vilkårlige de er, og hvordan hengivenhet og anstendighet kan overvinne slike forskjeller. Men historiske omstendigheter utelukker falsk trøst eller forløsende optimisme.
Mr. Wood avslutter Gonzalos ungdommelige idyll med noen korte, smertefulle slag --scener av militærmakten som fanger den harde, ettertrykkelige kraften som autoritært styre kunngjør sin ankomst med. Fjernsynet forkynner at hæren har gjenopprettet orden, og en avisoverskrift forkynner normalitetens tilbakevending. Men scenene med soldater som tok over Gonzalos skole og underkuer Pedros nabolag viser virkeligheten bak eufemismene. Mens Mr. Woods politiske sympatier tydeligvis er med ofrene for kuppet, antyder han aldri at hendelsene i september 1973 var enkle, eller at de lett kan forstås. Men 'Machuca' har likevel en tøff, tung klarhet. Poenget er ikke å gjøre opp igjen eller gjenåpne gamle sår, men heller å utforske muligheten for sorg etter en lang periode med undertrykkelse. Den ungdommelige tilstanden den fremkaller sterkest er ikke uskyld, men impotens - oppdagelsen av at du er maktesløs til å beskytte menneskene du bryr deg om mot skade, og også maktesløs til å beskytte deg selv mot skammen over din egen fiasko.
'Machuca' åpner på Manhattan i dag.
Regissert av Andrés Wood; skrevet (på spansk, med engelske undertekster) av Roberto Brodsky, Mamoun Hassan og Mr. Wood; direktør for fotografering, Miguel Joan Littin; redigert av Fernando Pardo; musikk av Jose Miguel Miranda og Jose Miguel Tobar; produksjonsdesigner, Maria Eugenia Hederra; produsert av Mr. Wood, Gerardo Herrero og Mr.Hassan; utgitt av Menemsha Films. På Film Forum, 209 West Houston Street, vest for Sixth Avenue, South Village. Spilletid: 120 minutter. Denne filmen er ikke vurdert.
MED: Matías Quer (Gonzalo Infante), Ariel Mateluna (Pedro Machuca), Manuela Martelli (Silvana) og Ernesto Malbrán (far McEnroe).
FILMANMELDELSE Rettelse: 21. januar 2005, fredag En bildetekst på onsdag med en filmanmeldelse av 'Machuca' feilidentifiserte skuespilleren som ble vist. Han var Ariel Mateluna, som portretterer Pedro Machuca - ikke Matias Quer, som spiller Gonzalo Infante.
