En helt hvis W.M.D.-er er knær og albuer

Ting (Tony Jaa) er en enkel landgutt som tilfeldigvis har blitt godt trent i Muay Thai, en kampsport også kjent som Nine Body Weapons - selv om hovedvåpnene ser ut til å være albuer og knær. Etter å ha fullført læretiden lover Ting læreren sin at han aldri kommer til å bruke de dødelige ferdighetene sine, et løfte som varer i omtrent de første 10 minuttene av «Ong-Bak: The Thai Warrior», en livlig, beinskjærende actionfilm fra Thailand.

Etter at en narkohandler ved navn Don stjeler hodet til landsbyen Buddha (en forbrytelse som minner om Barts vanhelligelse av statuen av Jebediah Springfield i en klassisk episode av 'The Simpsons'), drar Ting til Bangkok for å bringe den tilbake. Vel fremme støter han på George (Petchthai Wongkamlao), en landsbyboer som har bukket under for oppløsningen av storbyen, farget håret blondt og skrapet ut livet som gambler og smågrifter. George kan være uærlig, men han har et godt hjerte, tydelig i hans beskyttende, storebrorlige forhold til en tomboyish gatekråkebolle ved navn Muay (Pumwaree Yodkamol).

Med George og Muay som sidekicks – tilgi ordspillet – konfronterer Ting ulike skurker og deres undersåtter i en serie hånd-til-hånd (og albue-til-hode og fot-til-hals) settstykker som er bildets virkelig grunn til å være. Regissøren, Prachya Pinkaew, er en ivrig koreograf av kaos og en kjenner av de ærverdige tradisjonene innen kampsportfilmskaping. Han er noe av en purist som filmer kampsekvensene sine uten hjelp av ledninger, datagenererte bilder eller digital justering. (Og noen ganger, dessverre, uten særlig mye lys.) Ofte virker Mr. Pinkaew så stolt over et bestemt sprang eller slag at han vil vise det tre eller fire ganger i øyeblikkelig reprise, som en Super Bowl-sendingsprodusent som nyter en touchdown-pasning.

Og fans av denne sjangeren vil finne mye å sette pris på i 'Ong-Bak', en symfoni av flygende lemmer, knekkede bein og forseggjort iscenesatte jakter og konfrontasjoner. En tidlig forfølgelse av brutt felt til fots gjennom de overfylte smugene i Bangkok har en slapstick-kinetikk som hedrer både det tidlige arbeidet til Jackie Chan og de enda tidligere tause to-hjulerne som Mack Sennett pleide å lage. En senere jakt som involverte trehjulede, fargerike taxibiler med lavt hestekrefter minnet meg om de tippete, vaklevorne bilene som pleide å snurre over brosteinene og sluke Keystone Kops.

Ikke all handlingen er så uskyldig eller fantasifull. Det er noen blodige kamper i en underjordisk bokseklubb, i en av dem må Ting avverge en dement australier som kaster kjøleskap. Men Ting er en tøff buddhist, og de ulike lave livene i Bangkoks underverden er ingen match for ham. Mr. Jaa, velsignet med en forbløffende muskeldefinisjon og et stoisk, følsomt ansikt, har helt klart potensialet til å bli en internasjonal actionfilmstjerne, og 'Ong-Bak' føles som starten på en elendig, potent franchise.

'Ong-Bak: The Thai Warrior' er rangert R (Under 17 krever ledsagende forelder eller voksen foresatt). Den har vold og banning.

'Ong-Bak: The Thai Warrior' åpner i dag over hele landet.

Regissert av Prachya Pinkaew; skrevet (på thai, med engelske undertekster) av Suphachai Sithiamphan, basert på en historie av Mr. Pinkaew og Phanna Rithikrai; direktør for fotografi, Natawut Kittikun; redigert av Thanat Sunsin; musikk av Atomix Clubbing; produksjonsdesigner, Akhadaet Kaewchote; kampsport og stuntkoreografi, Mr. Rithikrai og Tony Jaa; produsert av Mr. Pinkaew og Sukanya Vongsthapat; utgitt av Magnolia Pictures. Spilletid: 101 minutter. Denne filmen er rangert som R.

MED: Tony Jaa (Ting), Petchthai Wongkamlao (George), Pumwaree Yodkamol (Muay Lek), Rungrawee Borrijindakul (Ngek), Chetwut Wacharakun (Peng) og Wannakit Siriput (Don).