FILM; Spore en affære som huskes på forskjellige måter

Jeg levde en sterk kjærlighetshistorie, jeg forsto ingenting av den, og jeg trengte å fordype meg i spørsmålene mine i en film,'' sa den belgiske regissøren Frederic Fonteyne, for å forklare sin ømme, ukonvensjonelle og følelsesladede film om middelaldrende. romantikk, ''An Affair of Love.''

Men han sier filmen, som har blitt hyllet i Europa og som åpner her på fredag, ikke er selvbiografisk. Skrevet av hans mangeårige venn og samarbeidspartner Philippe Blasband, viser den en 40-årings kvinne og en litt yngre mann som møtes i Paris gjennom en kontaktannonse som kvinnen har lagt ut for å oppfylle en spesiell seksuell fantasi. Karakterene forteller aldri hverandre hva de heter, og de (eller vi) har heller ingen informasjon om deres respektive bakgrunn.

Vi ser heller aldri gjennomføringen av fantasien som bringer dem sammen: for det meste stopper kameraet utenfor hotellrommet deres. I løpet av møtene deres blir paret forelsket. Men vi har ikke lov til å håpe at forholdet deres vil ordne seg: ispedd tilbakeblikk fra deres affære er intervjuer der hver karakter, alene, snakker om den nå avsluttede forbindelsen. Og som man kunne forvente, forteller hver sin historie litt annerledes.

Filmen, som ble kalt ''A Pornographic Affair'' i sin europeiske utgivelse, har den franske skuespillerinnen Nathalie Baye og den spanske skuespilleren Sergi Lopez i hovedrollene. Baye ble kåret til beste skuespillerinne ved filmfestivalen i Venezia i 1999, og filmen fikk utmerkelsen som å åpne New Directors/New Films-serien denne våren på Museum of Modern Art.

'Filmen har mange interessante nivåer,' sa Richard Pena, programdirektør for Film Society of Lincoln Center, som presenterer nye regissører for museet. ''Hva som skjer, hva karakterene sier skjer, og så hva vi tror virkelig skjer.''

Herr Fonteyne, en stille 32-åring med en tømmerhoggers tykke bygning, ser ut som om han ville være mer hjemme og regissere en vennefilm (som han gjorde for sin første spillefilm) enn å levere en mystisk, intim innspilling av en forpurret kjærlighetsforhold i midten av livet. En del av en belgisk filmblomstring som begynte på begynnelsen av 1990-tallet med offbeat-filmer som ''Man Bites Dog'' og kulminerte i den første belgiske Gullpalmen på Cannes International Film Festival i 1999 (for Luc og Jean-Pierre Dardennes '' Rosetta''), deler herr Fonteyne den ironiske tilbøyeligheten til sine landsmenn Benoit Mariage (''The Carriers Are Waiting'') og Alain Berliner (''Ma Vie en Rose'').

Men i motsetning til filmene deres, er ''An Affair of Love'' en ut-og-ut kjærlighetshistorie, som springer ut av Mr. Fonteynes fascinasjon for den uløste romantikken i hans egen fortid. 'Filmen stiller spørsmål om hva kjærlighet er, men utforsker også hvordan du snakker om en kjærlighetshistorie når den er ferdig,' sa han og snakket på fransk mens han var i New York for New Directors-serien. ''Jeg ønsket å filme smerten og gleden ved erindring - som en juvel i en boks som du kikker på før du lukker den igjen.''

For ham er den største ironien i ''Affære'' at paret ikke skiller seg fra tap av kjærlighet, men fordi de på en dødelig måte gjentar hverandre. 'Jeg er interessert i hvordan folk snakker til hverandre, og hvordan de ikke snakker med hverandre,' sa han. ''Når du utforsker kommunikasjon, må du også utforske øyeblikkene når den bryter sammen.''

Ved å starte med slutten, og ved å holde tilbake bakgrunnsdetaljer, gjør filmen unna mange av de vanlige narrative krokene. I stedet fokuserer den på den gripende kontrasten mellom erfaring og hukommelse, og på sannhetens skiftende sand.

Da han forklarte hvorfor karakterene han skrev forblir anonyme, sa Mr. Blasband at han ''ønsket å gjøre denne historien så ren og elementær som mulig.'' Han valgte Paris som ramme, sa han med en latter, fordi ''Brussel er en slik setting. liten by at det ville være vanskelig å ha en affære her anonymt.''

Mr. Blasbands originale tittel, ''A Pornography Affair'', var en referanse til den seksuelle karakteren til parets forsøk. Men tittelen viste seg å være plagsom for noen europeiske publikummere, som holdt seg unna og trodde at filmen kunne være porno. De som har sett filmen har noen ganger motsatt reaksjon, sa herr Fonteyne. De spør ham hvorfor han ikke viste (eller fortalte) parets seksuelle fantasi rett ut. Årsakene hans har ingenting med frekkhet å gjøre.

'En fantasi er en helt privat ting,' sa han. ''Den sterkeste måten å formidle det på er ved en lukket dør. Vi ønsket å lage en erotisk film der erotikken ikke bare eksisterer i sexscenene, men også når karakterene ser på hverandre og tenker på fantasien deres.''

Faktisk, når vi endelig ser paret elske – uten fantasien – kommer virkningen fra alt vi ikke har sett før. Herr Fonteynes tilnærming til erotikk er klart forskjellig fra eksplisittheten til slike filmskapere som Catherine Breillat (som regisserte den nylige franske filmen ''Romance''). Men som belgisk filmskaper sa han: ''Jeg ville ikke lage en typisk fransk film om kjærlighet.''

På spørsmål om hva som skiller det belgiske synspunktet, svarte han: ''Jeg tror det ligger i vår litt skjeve humor. Belgia er et så merkelig land, med sine to språk og kulturer; vi er alltid på punktet av det absurde. Jeg tror også at det er en realistisk side ved filmene våre, det motsatte av glamour.''

Denne grove humoren dukker opp i scener som den der karakterene først møtes. I et smertefullt morsomt øyeblikk begynner Ms. Bayes karakter, som er nervøs, å snakke om hennes mangeårige søken etter en hårete mann. Når hun forteller sin saga i detalj til den forbløffede Mr. Lopez (som heldigvis passer til regningen), blir det klart at vi er langt fra et elegant første møte i gallisk stil.

''Den menneskelige tonen er en av tingene jeg virkelig likte med dette manuset,'' sa Mr. Lopez fra Madrid. ''Så ofte føler mannen at han må ta initiativet. Men i denne filmen er det ingen maktkamp: mannen aksepterer og nyter kvinnens sterke personlighet.''

MR. FONTEYNE hadde lenge ønsket å jobbe med Ms. Baye, som er en av Frankrikes mest kjente skuespillerinner og som har spilt hovedrollen i filmer som ''The Return of Martin Guerre.'' Ms. Baye elsket på sin side karakteren. ''Det er sjelden å ha en rolle av den skjønnheten når du har passert 40,'' sa hun på telefon fra Paris.

Men herr Fonteyne overrasket alle ved å kaste ut herr Lopez som sin ledende mann. Den spanskfødte Mr. Lopez (som snakker fransk i filmen) var godt respektert for filmer som ''Western'', men var ikke viden kjent for romantiske roller. ''Jeg ønsket å sette sammen disse to personene som ikke ser ut til å ha noe med hverandre å gjøre, og se hva som skjer,'' sa Mr. Fonteyne. ''Sergi visste ikke engang hvem Nathalie var, men det var en ekte nysgjerrighet og åpenhet mellom dem.''

Selv om det meste av filmen var manus, fikk Mr. Fonteyne Baye og Lopez til å improvisere noen av intervjuene. Siden de to skuespillerne ikke kjente til karakterenes bakgrunn, var det som ble viktig for dem, som Mr. Lopez sa, 'å spille folk som ble fullstendig overrasket av kjærlighet.' I sine duett-lignende scener stolte de på Mr. Fonteynes følelse av balanse. ''Vi tre hadde en ekte medvirkning,'' sa Baye. ''Frederic kan være ung, men han har en kraftig følelsesmessig målestokk,'' la hun til. ''Han lyttet nøye til det vi spilte stemte inni ham.''

Ifølge vennene hans har herr Fonteyne alltid kombinert sin evne til å lytte med en stille stahet. Som en innadvendt tenåring tenkte han på å bli artist. Faren hans var på den tiden kunstnerisk leder for et reklamebyrå; hans mor, som er ungarsk, hadde flyktet til Belgia som ung jente under det ungarske opprøret i 1956.

Herr Fonteyne endte opp med å gå på filmskole (ved Institut des Arts de Diffusion i Louvain-la-Neuve), hvor han møtte herr Blasband og, gjennom ham, Patrick Quinet, som er hans produsent og som grunnla Brussel-selskapet Artemis Produksjoner.

Trioen er som en ungdommelig Three Musketeers av belgisk kino - og det trengs faktisk soldaterisk for å få en film produsert i Belgia. Selv nå begrenser mangelen på innenlandsk finansiering for kino produksjonen av belgiske filmer til en håndfull i året, og krever at de fleste filmer er internasjonale samproduksjoner.

I 1997 klarte herr Fonteyne endelig å regissere sin første film, ''Max and Bobo,'' om det plagede vennskapet mellom en frisør og en hobo. ''Max'' floppet ved billettkontoret, men herr Fonteyne blunket nesten ikke før han tok fatt på ''An Affair of Love''.

I kjølvannet av sin andre film tar han pusten. 'Jeg gjorde de to første filmene mine så fort,' sa han. ''Jeg har sagt til meg selv at jeg skal stoppe i ett år og tenke på ting, og bare leve. Og jeg er sikker på at min neste film blir helt annerledes. Jeg har gjort min versjon av en kjærlighetshistorie nå; Jeg trenger ikke fortsette å lage kjærlighetshistorier hele tiden.'' Han lo. ''Jeg forstår kanskje fortsatt ikke kjærlighet, men nå kan jeg i det minste snakke om andre ting.''