FILMANMELDELSE; Han er tilbake! Og det går Tokyo nok en gang

Godzilla 2000

I regi avTakao Okawara

Action, Eventyr, Drama, Sci-Fi, Thriller

PG

1t 39m

Bare en hardbark fan av den langvarige japanske ''Godzilla''-serien kunne elske ''Godzilla 2000'', den 23. skjermen til det uforgjengelige ildpustende monsteret som dukker opp fra havet for å skape en fantastisk ødeleggelse. Dette er ikke å si at det ikke er tusenvis (kanskje til og med millioner) av kultister som ikke vil forgude det. Når man ser denne transcendentalt klebrige filmen, som vil at vi skal le av den og med den på samme tid, er det lett å se hvorfor serien truer med å være like utholdende som navnebroren.

Den japanske versjonen, i motsetning til Roland Emmerichs pretensiøse, klirrende Hollywood-oppdatering for noen år tilbake, tar et mer filosofisk syn på Godzilla. Er monsteret en superklosset tømmervenn av menneskeheten? Eller er han vår fiende? Eller er han begge deler? Kan levetiden hans skyldes det faktum at han virkelig er oss selv i en annen form? Ah, hvem vet hvilken ondskap som lurer?

Dyrets siste oppstandelse, regissert av Takao Okawara, har blitt skalert tilbake fra 328 fot (hans høyde fra 1991 til 1995), til 170 fot, som er nær hans opprinnelige størrelse. (Fra 1954 til 1975, forteller produksjonsnotatene, var Godzilla 164 fot.) Slike ting betyr noe for kultpublikummet.

Det som egentlig ikke har endret seg radikalt på 46 år er seriens 1950-talls-stil tegneserietempo og dialog. Filmen kaster ikke bort tid på å skjære ned. I løpet av de første fem minuttene ødelegger Godzilla en ubåt og en restaurant ved sjøen. Mot slutten av filmen ligger det meste av Tokyo og røyker ved føttene hans. I motsetning til Hollywood-versjonen, prøver ikke ''Godzilla 2000'' så veldig hardt for realisme. Strukturene som veltes og knekkes som fyrstikkpinner ser ut som leker.

Det som forsterker moroa er det forferdelige ved dialog som har blitt morsomt (og dårlig) dubbet til engelsk og alltid snakkes i de semi-robotiske, fy-suse-tonene i tegneserier på lørdag morgen. Det når en topp av tåpelighet når en skremt karakter faktisk utbryter: ''Den store Cæsars spøkelse!''

''Godzilla 2000'' har nok historie til å fylle tre filmer. Fabelen setter i bunn og grunn de gode gutta (de som ønsker å studere Godzilla og lære av ham) mot de onde (de som er fast bestemt på å ødelegge Godzilla så raskt som mulig og som er villige til å ofre menneskeliv for å få den skitne gjerningen utført).

Denne gangen blir debatten om Godzillas skjebne komplisert av oppdagelsen av det som først ser ut til å være en meteoritt på bunnen av havet. Den forvandles til en flygende stein og deretter en U.F.O. med design for å ta over jorden. Til syvende og sist går Godzilla bokstavelig talt head to head (og i én scene head in mouth) med et Godzilla-lignende monster romvesenene har tryllet frem på de rykende ruinene av det som en gang var Tokyo.

Utover å være en åpenbar fabel om atomkraft i dataalderen, stemmer ingenting med mindre du er fast bestemt på å tvinge hver firkantet tapp inn i hvert runde hull og late som om de passer. De mest ivrige fansen vil uten tvil kunne sette sammen et allegorisk puslespill.

''Godzilla 2000'' er vurdert som PG (foreldreveiledning foreslått). Det inkluderer scener med vold og ødeleggelser som kan opprøre små barn.

GODZILLA 2000

Regissert av Takao Okawara; skrevet (på japansk, dubbet til engelsk) av Wataru Mimura og Kaji Kashiwabara; musikk av Takayuki Hattori; produksjonsdesigner, Takeshi Shimizu; spesialeffekter, Kenji Suzuki; produsert av Shogo Tomiyama; utgitt av Toho Films/Tri-Star Pictures. Spilletid: 90 minutter. Denne filmen er vurdert til PG.

MED: Takehiro Murato (Shinoda, regissør), Shiro Sano (Miyasaka, vitenskapsmannen), Hiroshi Abe (Katagiri, sjefen), Naomi Nishida (Yuki), Mayu Suzuki (I-O) og Tsutomu Kitagawa (Godzilla).