FILMANMELDELSE; For Deneuve, en setting der hun glitrer

Place Vendôme

I regi avNicole Garcia

Kriminalitet, drama

R

1t 57m

Oppkalt etter det parisiske torget som er hjemmet til Ritz Hotel, flere haute couture-butikker og noen av verdens dyreste smykkebutikker, ''Place Vendome'' gir en perfekt ramme for Catherine Deneuve, selv en av den franske kinoens mest dyrebare perler. .

Nå 56, en alder da de fleste amerikanske skuespillerinner ville ha blitt stokket av for å spille eksentriske bestemødre i TV-filmer, er Deneuve fortsatt en stjerne av kongelige proporsjoner. Ansiktet har fylt ut litt, figuren litt mer, men de gjennomborende øynene og granittkjeven forblir like formidable som alltid.

I ''Place Vendome'' er hun Marianne Malivert, den ulykkelige, alkoholiserte kona til en fremtredende gullsmed (Bernard Fresson, en veteran som dukket opp sammen med Ms. Deneuve tilbake i 1967 i ''Belle de Jour''). Madame Malivert er opptatt med å sjekke seg inn og ut av diverse klinikker, og er for langt borte til å legge merke til at mannen hennes står overfor konkurs. En natt tar han med seg hjem en pose som inneholder fem utsøkte diamanter, som han legger i sin kones omsorg; neste dag tar han livet av seg ved å kjøre bilen sin inn i en tømmerbil.

Diamantene viser seg å være stjålet, og snart finner den tåkede Marianne seg beleiret fra alle retninger -- av representanter for De Beers-kartellet, som tror at steinene er tatt fra lageret deres; av hennes foraktelige svoger (Francois Berleand), som trenger edelstenene for å redde familiebedriften; og av den mystiske Battistelli (Jacques Dutronc), en lyssky operatør med forbindelser til den russiske mafiaen.

Alt dette viser seg å være umåtelig terapeutisk for Marianne, som løfter seg til anledningen ved å kaste ut sine flasker med Bordeaux og gjenoppdage den snille forretningskvinnen hun var før ekteskapet. Situasjonen setter krydder på det faktum at hun og Battistelli i en fjern fortid var kjærester, helt til han overlot henne til politiet da en av hans tvilsomme avtaler ble sure.

Det er ikke vanskelig å forestille seg Lana Turner eller Elizabeth Taylor som Marianne i et Hollywood-melodrama på slutten av 1950-tallet, men ''Place Vendome'' har en mer behersket tilnærming. Selv om Deneuve får mange muligheter til å ha på seg fantastiske kjoler mens hun driver gjennom fantastiske steder, er filmen så mørkt opplyst (av kinematografen Laurent Dailland) at det ofte er vanskelig å se detaljene. Stemningen, godt opprettholdt av regissøren Nicole Garcia, er preget av dempet fortvilelse, verdenstrøtt resignasjon og svakt gjenoppståtte forhåpninger.

Ms. Garcia, selv en god skuespillerinne (i slike filmer som Alain Resnais ''Mon Oncle d'Amerique'' fra 1980), har nå laget tre innslag som manusforfatter-regissør (inkludert ''Every Other Weekend'' i 1990 og 'Favorite Son'' i 1994), og hun vet absolutt hvordan hun skal ramme en forestilling.

Manuset til ''Place Vendome'' som Ms. Garcia skrev sammen med sin vanlige samarbeidspartner, Jacques Fieschi, er fylt med overflødige karakterer og anstrengte tilfeldigheter - Emmanuelle Seigner dukker opp som Battistellis nåværende kjæreste, en selger i Malivert-butikken, og Jean-Pierre Bacri er en utestengt advokat med en romantisk interesse for Marianne. Men til tross for sine mange feil, mister filmen aldri fokuset på sin fascinerende sentrale figur. Stor lidende, storslått triumferende eller rett og slett storslått, Ms. Deneuve er et skue å se.

PLASSER VENDOME

Regissert av Nicole Garcia; skrevet (på fransk, med engelske undertekster) av Ms. Garcia og Jacques Fieschi; direktør for fotografi, Laurent Dailland; redigert av Luc Banner og Francoise Bonnot; produsert av Alain Sarde; utgitt av Empire Pictures. På Loews Paris Fine Arts Theatre, 4 West 58th Street, Manhattan. Spilletid: 105 minutter. Denne filmen er ikke vurdert.

MED: Catherine Deneuve (Marianne), Emmanuelle Seigner (Nathalie), Jean-Pierre Bacri (Jean-Pierre), Jacques Dutronc (Battistelli), Bernard Fresson (Vincent Malivert) og Francois Berleand (Eric Malivert).