FILM; Produserer DVD-er med overdådige ekstramateriale
PÅ en solrik ettermiddag i det store biblioteket i et stort hus i Bel Air, ser regissøren Richard Donner, forfatteren Tom Mankiewicz og en gruppe produksjonsfolk fra Warner Brothers på Mr. Donners ''Superman'' på en 50-tommers TV. skjerm. Det er dommedag på planeten Krypton, og patriarken Jor-El, spilt av Marlon Brando, ser på sin spedbarnssønn, som han er i ferd med å sende til jorden i en fluktkapsel. '' Barnebleier er verdt en formue,'' sier Mr. Donner. ''Brandos dialog er på dem.''
En stor hit da den ble utgitt i 1978, ''Superman'' med Christopher Reeve som stålmannen og en suveren rollebesetning inkludert Gene Hackman, Margot Kidder, Glenn Ford og Ned Beatty, huskes fortsatt som en av de mer underholdende actionfantasier. På Internett har fansen ropt etter en spesialutgave på digital videoplate, og tidlig neste år vil Warner forplikte seg til en DVD fullpakket med ekstramateriale, inkludert en alternativ versjon av filmen med ekstra scener; to dokumentarer; skjermtester; slettede scener; manus med regissørens notasjoner; musikk uttak; tilhengere og utallige andre gjenstander.
Den nye, lengre versjonen vil inneholde ni minutter som Mr. Donner kuttet i 1978. ''Vanligvis er det closure med filmene du lager,'' sa han, ''men 'Superman' har hengt på meg. Mye av det har med Christopher Reeve å gjøre. Jeg har et ønske om å se det friskt, å gå tilbake til noe av det jeg hadde tatt ut redaksjonelt langt tilbake. For meg er det spennende å ha stemmen min der ute, å dele hvordan det ble gjort, hvorfor.''
Platen gir ham den sjansen. Etter hvert som DVD blir mer utbredt, tar seerne i økende grad oppmerksomhet til ekstra funksjoner som lyser opp og forklarer. For seks måneder siden, ifølge en bransjeundersøkelse, rangerte forbrukere forbedret lyd som DVDs ledende egenskap, etterfulgt av bedre bildekvalitet, plateholdbarhet, ingen tilbakespoling og widescreen-formatet, som flater ut bildet til dimensjonene det hadde på kinoskjermen. Den høyest rangerte statisten, regissørens kommentar, var langt nede. Nå er imidlertid ikke bare kosttilskudd mer kjent, men de blir også attraksjoner.
''Superman'' okkuperer to sider av en høykapasitetsplate kalt en 18 (for 18 gigabyte), og slutter seg til en raskt voksende rase med fullt lastede spesialutgaver som står stablet opp som jumbojetfly på høst- og vinterutgivelsesplaner. Etter hvert som etterspørselen øker, er studioene mer forsiktige med å rote i arkivene sine, og som tilfellet er med ''Superman'', legger de ned et nivå på å produsere sine store DVD-er som på noen måter etterligner den typen oppmerksomhet regissører selv gir til filmene deres. Hva seerne får ut av dette avhenger selvfølgelig av graden av interesse, men selv som fornøyelser gir tilleggene en god del informasjon.
Denne ettermiddagen spiller Mr. Donner inn en regissørkommentar hjulpet av Mr. Mankiewicz, som er oppført i studiepoengene som ''kreativ konsulent'', men som også skrev det siste manuset, som Mario Puzo og tre andre ble kreditert for. De tuller med bleiene, men Mr. Brando, kjent for å ikke huske linjer, trengte signalkort og andre sufflere spredt rundt på settet. Det er den typen anekdote laget for DVD, og ''Superman'' drar nytte av å ha rektorene sine fortsatt rundt for å snakke. Dessuten har filmer fra flere tiår siden ofte ikke så mye arkiv å hente fra. ''Superman'' hadde åtte tonn av det, inkludert 1,25 millioner fot med film. Noen var i Frankrike, men de fleste var i Pinewood Studios i London, hvor filmen ble laget. Siden februar har et team fra Warner vunnet biter og deler til platen, overvåket av Michael Thau, en filmredaktør og Mr. Donners DVD-mann.
Så store prosjekter understreker den todelte posisjonen DVD befinner seg i i disse dager: plate som både verktøy og leketøy. Tillegg har vært på laserplater siden tidlig på 1980-tallet, men nå konkurrerer studioene om å samle så mange ekstramateriale som mulig (en ny ''Terminator 2: Judgment Day'' har 40). I de tidlige dagene av DVD, var det en påstand om at filmen og dens ekstramateriale skulle passe på den ene siden av én plate – og det gjør de fortsatt for de fleste filmer. Men de største DVD-ene kjører over på to plater eller, som ''Superman,'' på baksiden av en plate. Mange DVD-er renner faktisk av platene og over på Internett, og tilbyr, gjennom DVD-ROM-stasjoner på personlige datamaskiner, interaktive, filmrelaterte aktiviteter som spill og chatterom, direkte diskusjoner med regissører og, selvfølgelig, lenker til firmabutikken.
Warner har ikke bestemt hvilke ''Superman''-funksjoner, om noen, vil gå på Internett. Nettet er også et godt oppbevaringssted for et manus eller dokumentar som ikke får plass på platene. Man kan se manus og storyboards på nettet, og deretter hoppe til det nøyaktige stedet i filmen på platen. Det kan være lærerikt, men det kan også bli dumt. Kast inn et spill eller to (det vil ikke være spill noe sted med ''Superman'') og DVD blir presset til kanten av arkadeunderholdning. Ikke at det er noe galt med det, men i studioene erkjenner seriøse forsøk på å belyse filmer – og de er vanligvis relativt seriøse – at kosttilskudd er popavledninger for mange seere.
Regissører vil bare se arbeidet deres der ute, eller så mye av det som mulig. 'Da jeg begynte, måtte jeg ta en bærbar DVD-spiller til kontoret deres, koble den til og lede dem gjennom hva den gjorde,' sa Michael Stradford, administrerende direktør for DVD-markedsføring ved Columbia Tri-Star. ''Jeg måtte virkelig overbevise dem om at det kom til å bli et levedyktig format. Nå ringer de og sier: 'Hei, jeg har noen ting til DVD'en.' ''
DISC har blitt virkeligheten i filmenes etterliv. Eller som Oliver Stone sa det nylig: ''DVD har lengre holdbarhet. For meg er det opptegnelsen over hva du gjorde. Film kommer ikke til å holde stand.'' Denne høsten vil Warner gi ut et sett med 10 Stone-filmer som regissøren har jobbet hardt med. DVD er i det minste en mulighet til å samle og vise alt som var involvert, å forklare, å bevare.
Noen regissører er selvfølgelig i tvil om kosttilskudd. I likhet med seere verdsetter de fleste filmskapere DVD for forbedret bilde og lyd og widescreen-formatet. ''Videobånd jeg har hatet siden det ble oppfunnet,'' sa regissøren Frank Darabont (''The Shawshank Redemption''''The Green Mile''). ''Det er det verst tenkelige mediet for å se en film.'' Å ha filmene hans i sine originale widescreen-dimensjoner gleder ham, men andre aspekter ved DVD gjør det ikke. 'Det jeg ikke er gal etter er lydkommentarene,' sa han. ''Vi lever i en verden med for mye kulturell hvit støy, og jeg føler hvorfor legge til det? Så mange mennesker forklarer seg selv og sier hvor geniale de er. Å legge til alt som har en tendens til å avmystifisere hvordan vi gjør disse tingene.'' Likevel, la han til, vil han lage en kommentar til en spesialutgave av ''The Green Mile.'' Fans av filmen bidro til å overtale ham, sa han.
Det er ikke kjent hvor ofte seere sitter gjennom kommentarer. Noen DVD-er har flere av dem, ikke bare av regissører, men også av stjerner, produsenter, kinematografer og andre. Det er kjempegøy å slå seg til ro med Robert Altman for en filmlengde diskusjon om ''The Player''. På ''The Limey'' argumenterer regissøren Steven Soderbergh og forfatteren Lem Dobbs heftig om sine separate oppfatninger av filmen. Vanligvis er kommentarer imidlertid en slumring, litt mer enn en tåpelig og vanligvis selvtjenende erindring. ''De legger ned dette for ettertiden, så de blir sjelden negative,'' sa Douglas Pratt, redaktør av Laser Disc Newsletter. Som anmelder av DVD-er er Mr. Pratt forpliktet til å lytte til alle kommentarene. 'En gang i blant får du en regissør som er en fantastisk lærer,' sa han, og nevnte Ridley Scott (''Thelma og Louise'') og Martha Coolidge (''Rambling Rose''). ''Generelt sett vokter de seg selv.''
Mr. Donner er ikke motvillig til en Brando-fortelling eller to blant andre anekdoter eller til å ta et sveip på de hemmelighetsfulle og kjente trange ''Superman''-produsentene Alexander og Ilya Salkind, som regissøren hadde kontinuerlige bråk og juridiske problemer med. Men platen er hovedsakelig en fortelling om filmgjenoppliving. Mr. Thaus første skritt var å lage nye utskrifter fra kameranegativet, som hadde vært mye brukt. Deretter fargetimede han filmen, og tildelte farger og skyggelegging til hver ramme. 'DVD er en så god overføring, selve filmen må se så bra ut som mulig,' sa han. Senere ble filmen overført til digital tape, som DVD-en er laget av. Båndet har høyere oppløsning enn disk og har på studioskjermer et utrolig klart utseende som nærmer seg høyoppløsning. 'Så når du overfører til DVD, mister du ingenting,' sa han.
Samtidig restaurerte han John Williams partitur – en av de første som ble spilt inn i Dolby stereo – samt dialogen og lydeffektene. En film laget i 1978 har en annen lyd. 'Det var karakteristiske, signatureffekter,' sa han. Å identifisere og klargjøre alle lydelementene tok flere måneder. Å remikse dem til Dolby 5.1 surroundlyd tok seks uker.
I mellomtiden fløy Mr. Thau rundt i landet for å samle intervjuer for de to dokumentarene. Den ene, om tilblivelsen av filmen, snakker med hovedskuespillere – inkludert Mr. Reeve, Mr. Hackman og Ms. Kidder – og produksjonsfolk. På et bånd beskriver Mr. Reeve sin rolle som ''midlertidig vokter av en fortid som var en viktig del av amerikansk mytologi.''
Den andre dokumentaren vil beskrive spesialeffektene, og glede seg over kravene fra den antikvariske predigitale tiden. (Uten digital assistanse fløy Supermann på en wire.) I en tredje funksjon -- eller ''featurette'' på DVD-språklig -- prøver Anne Archer, Stockard Channing, Lesley Ann Warren og Deborah Raffin for rollen som Lois Lane , vunnet av Ms. Kidder. I klippene er ''S'' ennå ikke sydd på Supermans kappe.
Hos Warner kan 60 DVD-prosjekter være under utvikling samtidig. En storfilm med spesialeffekter som ''The Matrix'' er premien. ''Det er så mange flere lag med håndverk som du kan utforske og diskutere i motsetning til standarddramaet,'' sa Jonathan Gaines, grunnlegger av Acoustic Visions, et uavhengig selskap som hjelper til med å sette sammen spesialutgaver for Warner og andre studioer. For store filmer, filmer regissører og filmselskaper bak kulissene med DVD i tankene. 'Hvis de vet at det blir en hit, vil de hente meg inn før filmen kommer ut,' sa Gaines. ''For 'The Matrix' kom vi i kontakt med produsentene før de begynte å filme. Heldigvis var de veldig DVD-kyndige.''
Det er greit for ''The Matrix'', som er DVDs toppselger. Eldre filmer som kommer på DVD år etterpå, må ofte søke etter materiale. Slettede scener og uttak har gått tapt. Familier og eiendom må konsulteres, noe som fører til forsinkelser og komplikasjoner. Det er ingen slike problemer med ''Superman'', først og fremst takket være Mr. Donner. 'Det er uvanlig for et eldre produksjonsselskap å komme inn og se en film på nytt,' sa Ned Price, Warners visepresident for teknisk mastering. ''Svært få har overlevd fra 70-tallet. Her vet vi at vi vil få noe gledelig for regissøren og ha mye mer kunstnerisk frihet. De kan endre hva de liker.''
På et tidspunkt vil alle ''Superman''-tilskuddene komme sammen i et kjølig rom hos et Warner-selskap kalt CVC ved Los Angeles flyplass. På CVC churner datamaskiner 24 timer i døgnet og blander elementer av mange DVD-er. Når ''multipleksingen'' er ferdig, sendes pakken til replikatoren, som sender tilbake ''glasset'' eller testplaten. En ettermiddag nylig var flere teknikere i ferd med å undersøke øyeblikkets glass: Mr. Stones ''Any Given Sunday''.
Oliver Stone kan godt beskrives som den ultimate DVD-regissøren. I det minste åpner han seg for å gripe en ny sjanse til å endre en film. Noen filmskapere skyr uttrykket ''regissørklipp'' fordi det antyder at de nøyde seg med mindre da filmen ble utgitt. For Mr. Stone er en film egentlig aldri ferdig. ''Any Given Sunday'', hans profesjonelle fotballhistorie fra 1999 med Al Pacino i hovedrollen, vil bli utgitt separat fra de andre Stone DVD-ene når filmen kommer ut på videokassett neste måned. Senere vil den bli med i settet på 10 med en kommentar lagt til.
Som med de fleste Stone-filmer er poenget lengden. 'Vi skyndte oss for desember,' sa han, og refererte til filmens åpning i fjor på kino. ''Jeg er stolt av filmen. Jeg flykter ikke fra det. Klokken var 2:42. Min film. Vi kuttet det til 2:30 for Europa. I mellomtiden ga DVD-avtalen meg tid og plass til å jobbe. Redaktøren min jobber fortsatt.'' Denne filmen og ''Nixon'' vil være ''regissørens klipp'' med endringer blandet inn i den originale filmen. For de andre platene vil slettede scener, uttak, alternative begynnelser og alt annet bli lagt til, ikke integrert.
Han har lagt til 24 minutter og 42 sekunder til ''Nixon'' som nå går på 190 minutter. 'Det er en bedre film på tre og et halvt,' sa han. (Gjør det nesten fire.) ''DVD er det perfekte mediet for å gjøre denne typen ting fordi folk kan se halvparten eller hva som helst, gå ut og komme tilbake til det neste kveld.'' Så ta en pause. ''Jeg har lagt til 25 minutter med flotte scener og endret rekkefølgen på andre halvdel av scenene, noe som endrer filmens natur.'' Og det kan endre seg igjen. ''Du vil ikke si alt,'' fortsatte han, ''ting du ikke har lyst til å si akkurat nå. Du vil tenke litt mer på dem, gå tilbake til de filmene du ikke fullførte på en eller annen måte. Kanskje når jeg er 80, går jeg tilbake og skjærer 'J.F.K.' Er det feil?''
