Mørke dager etter lyse drømmer
CHICAGO - I en episode som ikke ble lagt merke til i november i fjor, ble filmhistorien igjen berørt av DVD-ens transformerende kraft.
Skaperne av 'Hoop Dreams'-- regissør, Steve James; kinematograf-produsent, Peter Gilbert; og produsent, Frederick Marx -- tilbrakte fem dager på besøk med Arthur Agee og William Gates, hvis liv de hadde skildret i den berømte basketballdokumentaren på videregående skole 10 år før. Filmskaperne hadde tenkt å lage en kort oppfølging av bildets Criterion Collection DVD-versjon, satt til utgivelse neste måned.
De kom bort overbevist om at en annen film var på sin plass.
Med støtte fra Criterion er teamet nå dypt inne i neste kapittel av en historie som har fortsatt å utvikle seg, noen ganger tragisk, selv siden fjorårets besøk. I januar ble Mr. Agees far, Bo Agee, skutt til døde av ukjente overfallsmenn utenfor familiens hjem i Berwyn, en blå krage, raseblandet Chicago-forstad, under et tilsynelatende ransforsøk. Litt mer enn tre år tidligere ble også Mr. Gates' eldre bror Curtis myrdet. Drapene er den mørke siden av en historie som hadde sett den eldste Mr. Agee sparke narkotika, vende seg til religion og bli en pastor, mens de unge spillerne modnet under gjenskinnet fra 'Hoop Dreams' uventede suksess.
William Gates, nå 32, har giftet seg, blitt far til fire barn og gått på jobb som pastor. Mr. Agee, også 32 og far til fire, er en student av hip-hop impresarioer som Jay-Z, og trekker på deres gründerstil for sine egne satsinger som uavhengig designer. Han designet logoen for en 'Hoop Dreams' sportsklærlinje.
Virkningen av 'Hoop Dreams', som vokste fra en halvtime kort til en tre-timers fortelling som tok nesten åtte år å fullføre, på livene til motivene blir nå undersøkt av filmskaperne. «Å lære de intime detaljene om hva de hadde gått gjennom, ideen om en kort oppdatering ville ikke yte historien rettferdighet,» sa Mr. James i et nylig intervju.
Mr. James nekter å sette en deadline på den nye filmen. Han sa at han planla å filme så lenge som nødvendig og håpet at det ville bli sett på kino før det vises på DVD.
Abbey Lustgarten, en produsent for Criterion sa: 'Vi støtter filmskaperne i hvordan de ønsker å gå videre. De har en veldig god merittliste, og vi må holde oss til det de ønsker å gjøre.' Han la til: 'I dokumentarens verden vet du bare ikke.'
'Hoop Dreams' var en sensasjon fra øyeblikket den første offentlige visningen på Sundance Film-festivalen i 1994. Filmen sporet de sammenlåsende formuene til Mr. Agee og Mr. Gates, og startet da de begynte på videregående skole som påvirkelige unge menn med glimtøyne, overlevende fra Chicagos tøffeste nabolag som så på basketball som et middel til å unnslippe.
Filmen ble et vannskille i den kommersielle utviklingen av dokumentarer, og demonstrerte at lengde og intimt emne ikke utelukket publikumsrespons. 'Jeg husker på Sundance, selv om folk ravet, ble de skremt av spilletiden, emnet,' sa Ira Deutchman, en uavhengig produsent som, som president for Fine Line, kunsthusavdelingen til New Line Cinema, forhandlet filmens anskaffelse.
Etter å ha åpnet kommersielt i oktober 1994, spilte 'Hoop Dreams' på mer enn 260 markeder, ble på kino i opptil ett år og samlet inn 7,8 millioner dollar. Inntil utgivelsen av Michael Moores 'Bowling for Columbine' syv år senere, var det den mest innbringende narrative dokumentaren som noen gang er utgitt.
Mye av bildets kraft kom fra Bo Agee, som fremsto som en anstendig mann herjet av sin crack-kokainavhengighet. I en ekstraordinær scene beseirer Arthur, fylt av innestengt raseri på faren sin, ham i en en-til-en basketballkamp, og hersker deretter over ham i et triumferende gateritual. Etter en syv måneders fengsel for ran – sonet tid under innspillingen av den første filmen – snudde den eldste Mr. Agee livet sitt, bare for å møte en voldelig død. «Han hadde det bra,» sa sønnen.
Mr. Gates bror, Curtis – en tidligere basketballstjerne på videregående skole hvis karakterer holdt ham fra å gå på en fireårig høyskole – fikk en tilsvarende dyster slutt. Han ble skutt og drept i en hendelse som aldri førte til en domfellelse.
Å lage et kommentarspor for den kommende Criterion DVD-en har gjort det mulig for Mr. Agee og Mr. Gates å fornye et vennskap som nå inkluderer delt smerte og tap.
