Uhyggelige, forstyrrende handlinger i en avsidesliggende hytte på landet
Dr. Samantha Goodman (Kate Greenhouse) har en veldig dårlig dag. En CAT-skanning viser at hennes dødelige hjernesvulst plutselig har spiret til størrelsen på en liten gerbil. Så blir en av de voldelige seksualforbryterne i hennes omsorg så forferdet over hennes sykepleier Ratched-personlighet at han angriper henne midt under evalueringshøringen. For å toppe det hele har Sams mann, David (Gordon Currie), en forfatter, valgt å tilbringe helgen på deres avsidesliggende hytte med et uferdig manuskript og arkiveringsferdighetene til Sams yngre, mykere søster, Melody (Iris Graham).
Så begynner 'The Dark Hours', et kaldt og humørfylt psykodrama som står frustrerende på grensen mellom roman og banal. Regissert med uvanlig stil av Paul Fox (TV-serien 'Degrassi: The Next Generation') fra et manus av Wil Zmak, bruker filmen for mye tid på å trylle frem atmosfære og for lite på å etablere troverdige forhold. Mens Sam drar til hytta og litt sårt tiltrengt sympati, understreker E.C. Woodleys sparsomme og skumle musikk hennes økende distraksjon av et sint utslett på låret og en merkelig hørselsanomali. Enda mer foruroligende er en skyggefull figur – i en lastebil og på et toalett – som ser ut til å forfølge henne.
Så langt, så skummelt. Vel fremme på hytta glir imidlertid 'The Dark Hours' inn i et usannsynlig gisseldrama da Sam, David og Melody blir fengslet av en tidligere pasient hos Sam, Harlan Pyne (Aidan Devine), og hans vesle medskyldige, Adrian (Dov Tiefenbach) . Etter hvert som paret tvinger fangene sine til å delta i en serie grusomme spill, blir sprekkene i Sams ekteskap – og hjernen hennes – stadig tydeligere. Men selv om Mr. Fox beskriver filmen sin som 'en skrekkfilm for kinefiler', glemmer han at selv kinefiler må bry seg om hvem som blir torturert. Her er det mest sympatiske man kan se den skjebnesvangre familiemutten; den nest mest sympatiske er den påstått sosiopatiske Harlan, et problem med feilkasting som ingen mengde blodsår kan overvinne.
'The Dark Hours' er tydelig påvirket av Michael Hanekes sjokk fra 1997, 'Funny Games', men svirrer på et svakt manus og noen lite overbevisende fremføringer. Enhver spenning som genereres av Mr. Fox og hans samvittighetsfulle fotografisjef, Steve Cosens, forsvinner etter de første 30 minuttene, men før da er det en fantastisk surrealistisk middagsscene mellom Sam og en moderlig servitør (Kathryn Haggis) som presser på kalvekotelettene. «Babykalvene som dette kommer fra? Født uten hoder, sier servitøren. Det er vår første anelse om at Sams svulst kan kontrollere mer enn vi tror.
The Dark Hours åpner i dag på Manhattan.
Regissert av Paul Fox; skrevet av Wil Zmak; direktør for fotografering, Steve Cosens; redigert av Marla Miazga; musikk av E.C. Woodley; produksjonsdesigner, Aidan Leroux; produsert av Brent Barclay; utgitt av Capri Films. På Two Boots Pioneer Theatre, 155 East Third Street, på Avenue A, East Village. Spilletid: 80 minutter. Denne filmen er ikke vurdert.
MED: Kate Greenhouse (Dr. Samantha Goodman), Bruce McFee (Donald Wegman), Gordon Currie (David Goodman), Iris Graham (Melody), Dov Tiefenbach (Adrian) og Aidan Devine (Harlan Pyne).
