Artistic Odyssey: Film to Fiction to Film

DREUX, Frankrike, 20. juli - Romaner tilpasses rutinemessig for skjermen. Det som er sjeldent er at en bestselgende forfatter regisserer filmversjonen av sin egen bok. Dai Sijes opplevelse var imidlertid fortsatt mer uvanlig. Han var en filmskaper som vendte seg til fiksjon fordi filmkarrieren hans vaklet. Nå har den verdensomspennende suksessen til hans første roman, 'Balzac og den lille kinesiske syerske', satt filmkarrieren tilbake på sporet.

«Det er tusen ganger vanskeligere å lage en film enn å skrive en bok,» sa han. Og med det mente han også å lage sin filmversjon av 'Balzac and the Little Chinese Seamtress', som åpner på fredag ​​i New York.

Ikke det var lett heller. Mr. Dai flyttet til Frankrike fra Kina i 1984 for å studere vestlig kunst, deretter kino. Han har bodd her siden, men ikke som politisk eksil: han beholder kinesisk pass og kan reise hjem. Men da han søkte tillatelse til å spille inn sine tre første kinesiskspråklige filmer i Kina, ble han avvist. De ble til slutt laget, to av dem i Frankrike og en i Vietnam. Ingen gjorde det bra.

Da han bestemte seg for å prøve fiksjon, jaktet han fremfor alt et publikum. Så, litt vågalt, skrev han på fransk, et språk han snakker flytende, men med tung aksent. Gamblingen ga resultater. Franskmennene elsket romanen, og den er oversatt til 25 språk.

Historien han fortalte er også kinesisk, en basert på hans erfaring fra 1971 til 1974 da han og tre andre tenåringsgutter fra profesjonelle urbane familier ble sendt for politisk 'omskolering' til en avsidesliggende bondelandsby som en del av Mao Zedongs kulturrevolusjon .

Utforsk New York Times Book Review

Vil du holde deg oppdatert på det siste og beste innen bøker? Dette er et bra sted å begynne.

• • Finn ut hva du bør lese denne høsten: Vår samling av anmeldelser om bøker som kommer ut denne sesongen inkluderer biografier, romaner, memoarer og mer.
  • Se hva som er nytt i oktober: Blant denne månedens nye titler er romaner av Jonathan Franzen, en historie om Black kino og en biografi av Katie Couric.
  • Nominer en bok: The New York Times Book Review har nettopp fylt 125. Det fikk oss til å lure på: Hva er den beste boken som ble utgitt i løpet av den tiden?
  • Hør podcasten vår: Bokanmeldelsespodcasten inneholder samtaler med ledende skikkelser i den litterære verden, fra Colson Whitehead til Leila Slimani, og hjelper deg å gå dypere inn i favorittbøkene dine.

I romanen og filmen er det bare to gutter, Ma og Luo, begge 17, som finner seg selv i å frakte menneskelig avfall til nærliggende åkre under landsbyhøvdingens våkent øye. For bøndene var imidlertid ankomsten av disse byguttene like merkelig: den ene spilte noe som het fiolin, den andre hadde vekkerklokke, både kunne lese og skrive.

Historien tar av når guttene møter 'den lille syersken' (spilt av Xun Zhou i filmen), som hjelper bestefaren hennes, en lokal skredder. Både Ma (Ye Liu) og Luo (Kun Chen) faller for henne. Hun elsker oppmerksomheten, men blir enda mer begeistret når guttene finner noen kinesiske oversettelser av vestlige klassikere og leser slike som Balzac, Flaubert og Dumas for henne. I tankene hennes har hun funnet nøkkelen til frihet.

Det var nettopp her Mr. Dai møtte problemer. Kinesiske myndigheter forbød boken, og etter å ha latt ham lage filmen i Kina, forbød de også filmen. «Det var ikke det at jeg rørte ved kulturrevolusjonen,» sa Mr. Dai under lunsj i denne byen vest for Paris i nærheten av studioer hvor han klipper sin nye film. «De aksepterte ikke at vestlig litteratur kunne forandre en kinesisk jente. Jeg forklarte at klassisk litteratur er en universell arv, men til ingen nytte.'

For Mr. Dai er det poenget med historien. Det er semi-selvbiografisk ved at han tok seg noen friheter ved å finne opp et par scener – som når Luo, en tannlegesønn, trekker ut landsbysjefens råtne tann – og smelter sammen opplevelsene til to unge kvinner. Men, bemerket han, det var en 'liten syerske' hvis liv ble forandret av hennes eksponering for Balzac. 'Målet mitt var å hylle litteraturen,' la han til.

Å lage filmen tok ham imidlertid også med på en annen reise, en som førte både til hans fortid og til Kinas. Han besøkte området der han gjennomgikk 'omskolering', men konkluderte med at det fortsatt var for isolert - fem timers gange fra nærmeste vei - til å fungere som et sted. I stedet fraktet han et trehus til et fjell med utsikt over en innsjø i Sichuan-provinsen og gjorde det til «omskoleringshuset». Med 10 profesjonelle skuespillere i rollebesetningen, hyret han deretter inn lokale bønder som statister.

«Bøndene er veldig fattige,» sa han. «De ble betalt $1 om dagen. Men det var åtte landsbyer rundt fjellet, og de kjempet bokstavelig talt for retten til å jobbe med filmen. Hver dag måtte jeg ta noen fra hver landsby. De forsto at stillhet er nøkkelen til å skyte, så den fjerde dagen, da den assisterende regissøren ropte 'Stillhet', begynte de å lage bråk over dalen, så de måtte også betales.

I filmen, men ikke romanen, avslutter Mr. Dai historien når Ma – som representerer Mr. Dai – kommer tilbake fra år i utlandet og møter Luo i en luksuriøs leilighet i Beijing for å mimre om 'den lille syersken'. Men på en måte er dette like sant som resten av historien: Mr. Dai sa at han holder kontakten med to av sine 'omskoleringskolleger' – begge studerte i USA og returnerte til Kina for å undervise – når han besøker Beijing.

«Denne slutten legger til nostalgi, både for ungdommen vår og for den litteraturen jeg elsket, som reddet livet mitt, som forandret livet mitt,» forklarte Mr. Dai. «Jeg tror dette fungerer mer på kino enn i litteratur. Nostalgi kan flyte gjennom scenene. Det er mer romantisk.

Å lage denne filmen åpnet også øynene hans for endringen som forvirret landet. 'Kina lever en periode som er veldig interessant for en kunstner,' sa han. 'Det er veldig korrupt og veldig levende.' Og det er dette Kina han prøver å skildre i sin nye roman, 'Mr. Muo's Traveling Couch' (utgitt av Alfred A. Knopf, i likhet med 'Balzac'). Det er en humoristisk beretning om en fransk-utdannet kinesisk psykoanalytiker som vender hjem for å prøve å frigjøre sin mangeårige kjærlighet fra fengselet og oppdager at bestikkelsen som dommeren krever er en jomfrujente.

'Kina i dag har langt mer groteske situasjoner enn den jeg beskriver,' sa han. 'Jeg fokuserer bare på tegneserien.'

Hans nye film, 'The Botanist's Girls', er også satt i Kina, men han ble nektet å gjøre den der fordi det er en kjærlighetshistorie mellom to unge kvinner. Så han skjøt den i Vietnam ved å bruke kinesiske skuespillere. Og hvis 'Balzac og den lille kinesiske syersken' er noen mål, vil den bare være tilgjengelig i Kina gjennom piratkopierte videoer og DVD-er.

«Med litt penger de siste tre årene hadde jeg en drøm om at jeg skulle kunne skrive og bo i Kina,» sa han, «men det har ikke fungert. Sensorene godtar ikke bøkene, filmene eller prosjektene mine. Drømmen min om å skrive på mitt eget språk har ikke blitt oppfylt. Det er veldig trist.'